5 ting jeg ville ha tenkt på om jeg var i avisbransjen

Jeg tror ikke jeg har noen spesiell tanke bak dette innlegget annet enn at jeg gjerne vil lufte et par tanker. Siden august i fjor har jeg jobbet i både Aftenposten og Stavanger Aftenblad. Jeg burde vel kanskje ha søkt om stilling i Aftonbladet før jeg topper hele greia og har min siste traineeplassering i Aftenposten Aften, men slik blir det ikke. Neste stopp er Schibsted Classifed Media hvor jeg skal jobbe som SEO Analyst. Dæven, jeg har mye å lære.

Før jeg forflytter meg inn i den mekaniske rubrikkverden vil jeg bare få ut et par tanker i retning avisbransjen. Jeg har i grunn ingen erfaring å prate om, men jeg har kanskje sett avisbransjen litt utenfra og med nye øyne. Her er 5 ting jeg ville ha tenkt på om jeg fortsatt skulle jobbe i avis:

TimesReader 2.0 – verken papir eller nett

I går lastet jeg ned TimesReader 2.0 som er den nye Adobe Air-applikasjonen til New York Times. På nettsiden sier de at man i denne applikasjonen kan lese som New York Times på papir, men at den oppdateres som på nett. Jeg lot meg lokke og betalte $3,45 for å teste fullversjonen.

Ta betalt for jobben, ikke innholdet

Det diskuteres hett rundt hvorvidt det er mulig å få til brukerbetaling for redaksjonelt innhold på nett. Denne drømmen hadde man også i 2001 (les hva Computerworld, Digi og The Economist skrev den gang da). Jeg mener fremdeles at man ikke kan få til betaling for innholdet alene, men at man må fokuser mer på å få betalt for “jobben” som gjøres. Her finnes ganske mange “low hanging fruits” for nettavisene og jeg foreslår i denne posten at det utvikles to knagger for å legge til rette for brukerbetaling for jobben som gjøres.

Wimp, den nye Spotify og ett viktig steg i retning brukerbetalt innhold

Etter å ha prøvd Aspiros Wimp i et par dager er det på tide å komme med en rask evaluering. En mer omfattende evaluering har @paljoakim skrevet på Din Side, så for å gi litt “value add” kommer jeg også med noen forslag til hva jeg anser som interessante utvidelser for en slik applikasjon. Det er ingen tvil om at vi her er et godt steg nærmere betaling også for annet innhold enn musikk.

Nå gjelder det å maksimere relevans, ikke trafikk

For å bli litt klokere på hva en kan forvente fremover når det gjelder både trafikk og annonseomsetning for norske nettsider, tenkte jeg det var verdt å se på hva som har skjedd de siste fem årene. TNS Metrix rapporterer ukentlig trafikktall for de største norske nettsidene, mens INMA rapporterer månedlig nettoomsetning for de fleste av disse nettsidene. Jeg har gravd litt dypere i disse tallene og under følger en oppsummering av hva som har skjedd, med mine tanker om hva jeg tror vil skje.

Å tro på brukerbetaling for nettaviser er som å tro på gratis lunsj

Jeg tror ikke på gratis lunsj, så det å prøve å innbille meg at man kan tjene penger på å distribuere bits over et nettverk hvor marginalkostnad for bit-distribusjon går mot null vil ikke fungere. Altså, ingen vil kunne ta betalt for distribusjon av innhold via nett slik man er vant med via fysiske medier (avis, cd, dvd, vinyl) og overleve på sikt.

Er større alltid bedre, eller finnes det en optimal trafikk?

I løpet av min korte tid i bransjen har jeg forstått det slik at “traffic is king”. Alle nettjenester rundt meg ser ut til å arbeide etter mantraet: “Jo flere unike brukere, jo mer penger i banken”. Er det så enkelt? Jeg lurer på om det er på tide å revurdere denne 15-år gamle strategien, spesielt for nettaviser. Greit nok at den er en eksakt kopi av god gammeldags papiravisstrategi (“opplag is king”), men er den helt korrekt for annonsedrevne nettaviser?

Burde det ikke hete nyheter over nett og ikke nettavis?

Internett, et fragmentert, åpent og sosialt medium
Internett er ikke annet et verdensomspennende datanettverk som utgjør basisen for linking mellom dokumenter, filoverføring og kommunikasjon som e-post og IP-telefoni. Det er per definisjon fragmentert og det strålende er at man etter hvert kan distribuere sitt innhold, kommunisere og overføre filer tilnærmet gratis.